Skikkelsene på soverommet!
Jeg har opplevd en del selv. Og jo eldre jeg blir jo mer mottagelig
blir jeg virker det som. Har mange små episoder, hvor jeg finner åpne
skuffer og skap, som jeg lukker igjen til det kjedsommelige, men som
på en eller annen måte blir åpnet igjen. Det bruker å gi seg når jeg
kjefter ut i luften...:) Jeg har hørt barnegråt i et gammlt
falleferdig hus, føler en sterke uvilje i det gamlehuset på gården
hvor jeg er vokst opp. ( Går helst ikke inn i det huset) osv osv osv.
Jeg føler mye mer enn jeg ser. Jeg satt i går og leste igjennom de
historiene som ligger på siden din her ( mange av de var kjempebra!),
og jo mer jeg leste jo mer trykk fikk jeg i hodet ( rett og slett
hodepine), i tillegg kjentes det ut som noen trykket meg ned i
stolen. Når det ble for ille, måtte jeg gå bort fra pc'n og da slapp
det taket med en gang. Litt merkelig, men kult.:)
Kan fortelle mange småhistorier egentlig, men vil gjerne få fortelle
om mine små kusiner og hva de opplevde en gang.
Søsteren til mamma og hennes daværenede mann ( barnas far) hadde
bygget seg hus. To soverom i kjelleren, der min fetter hadde det ene
rommet og min lille kusine det andre. I andre etasjen var det et
soverom, stue og kjøkken.
De hadde ikke bodd der lenge før de merket at den eldste datteren som
da var 2 år ( Blir 20 år i år) hadde gått opp i stuen og sovnet der.
De fulgte henne tilbake til sengen hver gang og hun var ofte redd når
hun måtte ligge der alene ( min tante og onkel hadde nettopp fått en
datter til, men hun lå på rom hos dem.)
Et par år gikk og i perioder var det ganske rolig. Men da deres
yngste datter flyttet inn på rommet til søsteren, begynte det å bli
liv. Så og si hver morgen fant de jentene sovende i stuen. Tante
spurte dem om hvorfor de sov der, og de husket ikke at de hadde gått
dit selv. Tante bad den eldste om at hun måtte prøve å holde sengen
( den minste gikk jo hakk i hæl på søsteren hele tiden) for da ville
også lillesøsteren bli liggende. Det funket jo...... Det gikk noen
uker og det var helt stille om natta.
Så en natt ble tante vekket av jentene som sto ved sengen og gråt.
Den eldste som da var 4 år sa: " Mamma, vi orker ikke mer. De ser så
sånn på oss."
Tante og onkelen min våknet jo fort og spurte hva som var i veien,
hvor da den eldste kunne fortelle om en gammel dame og en gammel mann
som var på rommet deres om natta. De gjorde ikke noe, men gikk litt
rundt og studerte ting, men for det meste stod de og så på jentene
som lå å skulle sove.
Min tante tok heldigvis jentene sine på alvor og tok kontakt med en
klarsynt for å få dem bort. Den klarsynte kunne bekrefte at det var
en gammel dame og hennes sønn som holdt til på rommet til jentene,
men de ble ført over til den andre siden.
Etter "seansen" var det helt rolig i huset og mine kusiner har sovet
natten igjennom siden.
En lokalhistoriker kunne senere fortelle min tante og onkel at de
hadde bygd huset sitt på en gammel husmannsplass, som i følge
Kirkebøkene ikke har vært bosatt siden tidlig 1800-årene.
Og til sommeren skal jeg ha med meg et par venner til Nes Kirkeruiner
om natta.........Gleder meg:)