Skikkelsen i speilet
Jeg var 14 og livet hadde ingen bekymringer,
Venninnen min og jeg var stadig ute å gjorde ugang og sprell.
Et sted nede i gata var det nå et tomt hus,
mannen som engang bodde der var gått bort og det gikk rykter om at han hadde
gjemt en hel del penger i huset.
Vi måtte jo selvfølgelig bryte oss inn der. Det endte opp med at vi fant masse
andre rare ting som vi tok med oss hjem.
Da jeg stod på badet for å skylle av tingene kommer moren min og spør hva jeg
driver med, det driter du i! svarte jeg.
Jeg orker ikke dette fra deg nå, søsteren din er DØD! skrek moren min til meg...
Jeg stivnet.... Det ble stille lenge, så smalt jeg igjen døren. Satt der en
stund inne på badet,
jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere på det. Jeg reiste meg opp og
løp, løp langt og lenge.
Endte opp hjemme hos en kompis. Jeg orker ikke å sove hjemme i natt sa jeg.
Fortalte ham litt hva som hadde skjedd så kjørte vi hjem til en annen kompis.
Der skulle jeg få lov til å sove på sofaen. Det var en veldig liten
kjellerhybel,
ett rom og en do. vi la oss men jeg fikk jo ikke sove, tenkte altfor mye, ville
ha svar.
Mens jeg lå der dukket en rotte opp, fy faen så ekkelt!
Den sprang rundt hodet på meg i ett sett og jeg flyktet inn på doen.
Jeg stod foran speilet en stund og tittet på meg selv,
så plutselig ser jeg i speilet ,et blekt ansikt med mørke øyehuler som stod i
døråpningen bak meg.
Jeg skvatt! Snudde meg rundt og... borte var det. Jeg fikk litt hjertebank og
tenkte ikke mer over det.
Men så plutselig så jeg det samme igjen! Jeg snudde meg fort,
ansiktet var vekk igjen og nå var jeg dritredd! Jeg lukket døren og satt meg ned
på doen.
Så kom det som skremte meg mest... Det skrapet på døren som om det var negler
som dro seg nedover.
To ganger skjedde det, jeg hørte Tomas lå og snorket på andre siden av veggen,
så det var ingen andre der inne heller! Hva gjør jeg nå?!
Jo, jeg åpnet døren, tok støvlene i hånda og løp som jeg aldri hadde løpt før!
Jeg var rett og slett sinnsykt redd akkurat da!
Jeg fortalte det til Tomas noen dager etter men han nektet å høre på meg.
Den dag i dag så tro jeg kanskje det kan ha vært søsteren min som prøvde å si
meg noe.