Nes Kirkeruiner

(Lena forteller)


Dette skjedde for mange år siden på mitt første og hittil´s siste besøk
på Nes Kirkeruiner. Sommer`n 1994 var jeg veldig gravid med mitt første
barn. Graviditeten gjorde at jeg var ennå et hakk mer åpen eller følsom
enn vanlig. Hadde mange våkenetter den perioden for jeg opplevde så mye
rart, så bilder og hørte lyder som slet veldig på meg både fysisk og psykisk..

En vakker sommerdag fant svigerinna mi, Rita, sambo Knut Erik og jeg at
vi skulle ta oss en tur til Nes .Vi hadde hørt og lest om stedet. Det
skjer mye der på natta. Barneskrik, vogner trukket av hester kommer
nedover veien, biler får motortrøbbel .Lista er lang.

Vi dro, jeg hadde en litt uggen følelse i magen, men fant ut av at det
også kunne være pga graviditeten, det var jo så fint vær, så hvor ille
kunne det egentlig være der???


Det første som møtte oss på parkeringsplassen ved ruinene var et skilt
som kommunen hadde satt opp. Det sto det at all ferdsel på området etter
midnatt var på eget ansvar..

Det var en del mennesker der som tusla rundt og tok bilder og koste seg
i sola. For de som ikke har vært der er det et vakkert og fredfullt
sted, om dagen i allefall. Knut Erik hadde kameraet

( før digital kameraer dette her)

Jeg gikk litt rundt for meg sjøl, og fant en gammel gravstein som jeg
bare måtte fjerne meg i fra. Jeg fikk gåsehud og en skikkelig ekkel
følelse om at jeg måtte bort. Gikk bort til Rita og Knut Erik som satt
ved den ene ruinveggen og slappa av. Knut Erik ville gjerne ta bilder av
oss der vi satt, men da satte jeg foten ned og sa et høyt og tydelig
nei, ikke her. Noe i meg sa klart i fra at her skulle vi ikke ta  noen
bilder... Men Knut Erik ga pokker og knipsa i vei. Etter fotoseansen sa
jeg at vi måtte dra. Formen var elendig. Kvalm og jævlig...

Dro hjem og sov av meg det verste...

Etter et par uker hadde vi tatt alle bildene på filmen og leverte den
til fremkalling. Var veldig spente på bildene fra Nes... Men
overraskelse. Ingen av de 6 bildene vi tok der ble noe av, kun sorte
negativer. Det var en 36 bilders film, og alle de 14 bildene vi tok før
vi var på Nes og de 16 etter turen var det ikke noe galt med. Kun de
derfra.. Hva var det jeg sa ,sa jeg til Knut Erik, vi skulle ikke ta bilder der...
Etter det har vi ikke vært der. Leser stadig om folk som opplever mye
der, så tiden er vel kanskje inne for å ta seg en tur igjen. Regner med
at jeg ikke er så følsom nå som jeg var da jeg var gravid.
 

Tilbake