Mannen fra krigen
Jeg flyttet til Sarpsborg i 1978 og var
ti år gammel. Mine foreldre hadde kjøpt et stort kråkeslott midt i Sarpsborg
sentrum som virkelig trengte oppussing. Med en nevedyktig far og bro så skjedde
det mye på kort tid. Huset var så stort at min søster og jeg delte en 4-roms
leilighet i annen etasje.
Min bror og hans forlovede ga meg en hund (Blizzie) i 13års gave. denne hunden
var urenslig en stund og det hendte hun tisset rett på innsiden av soveromsdøren
min. Dette medførte at gulvet bulet opp og jeg måtte dra hardt i døren for å
åpne den da jeg skulle ut av rommet.
En natt hadde jeg en merkelig opplevelse. Det føltes som om at jeg satt meg opp
i sengen på en mekanisk måte. Svetten rant av meg og soveromsdøren skled opp.
Jeg så ingen, men så skled døren igjen og jeg datt bakover i sengen og sov
videre. Jeg var ikke redd på noe tidspunkt.
Da jeg våknet dagen etter var jeg overbevist om at dette var en drøm. Helt til
jeg skulle se etter hunden min. Hun var borte. Jeg stod opp og gikk inn til min
søster, og der lå Blizzie i fotenden på sengen hennes.
Dette skjedde to forskjellige netter og begge gangene fortalte jeg om hendelsen
ved frokostbordet til hele familien. Jeg tenkte ikke stort mer over det. Noen år
senere så kom vi på tale om disse episodene og da avslørte mamma noe. Hun sa at
begge de nettene hvor jeg opplevde dette så hadde pappa og hun hørt tunge skritt
gå over gulvet der som soverommet mitt lå! Jeg ble paff og egentlig veldig glad
for at de ikke hadde fortalt det til meg den gangen.
Så hadde det seg slik at jeg vanket med sønnen til den familien som tidligere
hadde eid huset. En dag jeg var på besøk der så spurte faren hans om jeg hadde
hørt fottrinnene i annen etasje. Han lo av det også for han trodde ikke på det.
Så fortalte jeg ham om min opplevelse og da ble han overrasket. Han tanter, som
bodde i annen etasje, hadde fortalt om en mann som døde der underkrigen og at de
var overbevist om at det var han som gikk igjen der.
Det var ved flere anledninger at mamma og min bror satt i stua i første etasje
og hørte tunge skritt oppe i annen etasje. Vi hadde da en Grand Danois, stor og
snill hund som het Tootsie og feige som de var så sendte de henne først opp
trappen. Men hun bare lusket rundt og det var ingen der oppe.
Hva denne mannen egentlig ville meg den gangen vet jeg ikke. Jeg har ikke evner
til å se døde eller tolke symbolikken i kommunikasjonen de prøver å få til. Tror
nok han skjønte det og stoppet opp. Han så nok på meg som et håpløst tilfelle.
Og det er greit for meg hehe!
Monica