Låven
Jeg har en liten historie å fortelle som skjedde meg på vinteren 98. Er
en mann på 34 som bor rett utenfor Oslo. Jeg har hørt andre snakke om
uforklarlige ting som har skjedd dem el nærmeste familie, men hadde vel
aldri trodd at jeg skulle få oppleve noe sånt.. Jeg kjører mc på
sommeren og har da en låve som sykkelen står parkert i på
vinterstid, der kan man stå og skru mc siden den er delt opp med ett rom
som holder jevn og fin temperatur uansett årstid. Denne låven tilhører
familien og har stått der siden 1903 da den og våningshuset ble
oppført. Historien begynner som sagt med at jeg tok en tur bort på
kvelden for og skru litt mc, hadde avtalt med min bror at vi møttes der
borte men jeg gikk som sagt bort tidligere fordi han var i Oslo og
regna med at det tok litt tid å komme seg til Nittedal. Hadde vært der
kanskje en times tid, da jeg hører at det kommer noen inn på låven,
hører at det blir trampa mot tregulvet i hovedrommet akkurat som noen
som får vekk litt snø fra skoene. Jeg tenkte ikke noe mer over det. Jeg
trodde at det var min bror som kom, så der og da fortsatte jeg med det
jeg holdt på med. Men etter ett par minutter så hadde det fortsatt ikke
kommet noen inn der jeg var, så jeg roper på broren min fordi jeg regna
med at det var han.. fikk ikke noe svar, så jeg går ut for og se hva som
skjer men det var ingen der... ikke noe snø på gulvet engang utenom det
jeg dro med meg inn da jeg kom, følte at jeg ble rar i kroppen der og
da, hørte jeg så feil tenkte jeg med en gang, det er jo ikke mulig...
fikk litt frysninger da, så jeg ville ikke være der noe mer. Jeg slo av
lyset og låste meg ut og ser da at det er kun mine fotspor i snøen
utenfor. Når jeg kom inn til resten av familien min så spør jeg om
broren min hadde kommet. Han er forsinka, sier dem. Så jeg forteller da
hva som skjedde ute på låven. Da sier bestemora mi at det er helt
sikkert onkel Otto som var der en tur eller noe. Han har jo vært død i
mange mange år men han pleide som regel og ta en titt til dyra på låven
for å se at alt var bra med dem når han levde. Nå er det sikkert mange
som leser denne historien og tenker at han hørte sikkert noe annet el
noe sånt.. men jeg vet hva jeg hørte klart og tydelig, en tar ikke feil
av sånt.
Dette var min historie om det merkelige som jeg opplevde.