Farmor på vakt!

Jeg er oppvokst i Bergen og jeg har tre eldre søsken. Deriblant en bror som heter Arild. Arild var min farmors store favoritt og øyensten. Hun døde, men hun ble ikke borte. Min mor forteller:

"Det var en lørdag i 1965 på høsten så stod jeg og vasket opp. Fra den benken kunne jeg se ut mot gangen og ene soverommet vårt. Plutselig så jeg noe ullent, grått som skled inn på soverommet! Jeg skvatt og skjønte ikke hva som hadde skjedd. Jeg spurte pappa om hvor han var hen og da ropte han tilbake at han slappet litt av på en seng i et annet soverom. I mangel på forklaring så ristet jeg av meg endelsen.

Nøyaktig én uke senere så står jeg på samme sted og vasker opp. Da er det noe hvitt som sklir inn på soverommet. Siden jeg tror på ånder og spøkelser så tenkte jeg at det kanskje var framor som hadde noe på hjertet. Grunnen til at jeg misstenkte henne var fordi at det hang klær etter henne i skapet inne på dette rommet. Så jeg gikk inn og sjekket. Der inne var det ingenting. Jeg gikk inn i skapet og kjente på klærne hennes. Lette i lommer og i fôret på klærne etter ting som hun ville gi beskjed om eller noe. Et brev, et smykke, hva som helst. men fant ingenting.

Enda en uke senere så sitter vi hele familien i stua og koser oss. Arild må på do så han går dit. Jeg satt slik til at jeg kunne se rett på dodøren. Etter en liten stund så kjenner jeg en kald trekk som seg over meg. Jeg hutret og titter automatisk ut mot gangen og dodøren. Og der står farmor med ryggen mot døren til do og ser rett på meg. Hun hadde ikke bein, men ellers var hun slik jeg husker henne. Same blå forklekjole som hun pleide å ha på og grått hår satt opp bar på hodet. Hun ser på meg og så forsvinner.

Dette forteller jeg de andre ved en senere anledning og Arild som da var ca 6 år ble ikke forskrekket i det hele tatt. "jammen hun har jeg sett mange ganger etter hun døde!" svarte han. Så at hun har blitt Arilds beskytter er vi ikke i tvil om. Og det er godt å vite for hun var et fantastisk og snilt menneske."

Monica

Tilbake