Vaktmesteren
Dette er historien om en veldig spesiell mann som gikk igjen etter sin
død. Jeg har vært så heldig å få pratet med
Per Arne Sølvberg i Moss. Han er en meget skeptisk, men hyggelig mann
som ville dele sin historie med oss her på www.spokelser.com
Her hører vi Per Arnes egen historie:
"Vaktmesteren på Helly Hansen sin fabrikk i Moss het Leif Johansen og
døde i romjul for ca tre år siden (2004). Han var en merkelig skrue og
var mer eller mindre en byorginal. Når det kom besøk på fabrikken kunne
han finne på å utgi seg for å være direktøren på bygget. Da serverte
han kaffe og tok gjestene med inn på direktørkontoret. Han forelsket
seg støtt og stadig i jentene på systuen og de hadde nok endel moro med
ham. Han ble aldri gift og bodde selv i annen etasje hjemme hos sine
foreldre til den dagen han døde. I mer gammel tid, på 70-tallet, så var
det en drapssak i Trondheim. Da utga han seg for å være politimann og
spradet rundt der.
Så våren etter hans død så begynte det å skje ting på fabrikken. Jeg
(som jobber for Østfold sikkerhetservice) gikk rundene mine for å
sjekke at alt var som det skulle. Han Leif var så stor på slutten at
han ikke kunne dusje hjemme. Han fikk lov av bedriften å dusje i
garderoben på kveldene. En kveld jeg gikk første runden min så var alt
greit og i orden. Da jeg kom til kveldens andre runde så stod dusjen på
i garderoben. Dette fant jeg litt merkelig for det var ingen i
fabrikken og det var heller ikke noen våte spor på gulvet heller. Jeg
skrudde av dusjen og gikk videre.
Vanligvis pleide det å være folk igjen på fabrikken som jobbet
overtid. spesielt designere. Dette tok en slutt også. Jeg tenkte ikke
noe over hva grunnen til det kunne være. Jeg noterte i protokollboka
det som hadde skjedd i dusjen, men ingen la noe spesielt merke til det.
På rundene mine kunne kaffetrakteren bare slå seg på. Timeren stod på
null og skulle ikke klare å være årsaken for at det slo seg på. Der
Leif hadde hatt sitt kontor hadde de bygget om litt og det var blitt
montert alarmer der. Støtt og stadig gikk disse av og jeg fant aldri
noen god grunn for at de skulle gjøre nettopp det.
Jeg tror ikke på spøkelser og slike ting og er slett ikke lettskremt av
meg. En kveld skulle jeg få en mer fysisk kontakt som fikk meg mer til
å tenke. Jeg stod i en korridor på ca 30 meter. Her var alle dørene
låst og jeg skulle til å gå igjennom gangen. Da åpnet det seg en dør
bak meg. Dette skulle være umulig både fordi den var låst, men også
fordi det er slike pumper på dørene som holder dem igjen. Jeg lyttet
til og hørte det raslet i nøkler og så strøk noen eller noe borti siden
min. Mens jeg fikk gåsehud av berøringen så ser jeg døren foran meg gå
sakte opp. Jeg sier igjen at disse dørene var låste og de hadde en
pumpe på seg som også holdt dem stengt. I denne situasjonen begynte
jeg å spørre meg selv om hva var det som egentlig skjedde her.
En vekter tar aldri en heis på jobb. Dette i tilfelle den skulle stoppe
og vekteren da villa ha blitt stengt inne. Så når jeg skulle til andre
etasje så tok jeg en spiraltrapp som var på siden av heisen. Da jeg var
oppe så hørte jeg heisen gå i gang og flyttet seg nedover. Jeg løp ned
trappene tidsnok til å se at heisdøren åpnet seg. Ingen kom ut av
heisen. Ikke som kunne sees i alle fall. Så hørte jeg noen lyder og og
så går døren på andre siden av rommet opp og lukker seg igjen. Hva
hadde akkurat skjedd?
Flere ganger hendte det ca kl 04 på morgenen at markisene begynte å
lukke seg. og så åpne seg igjen. Jeg sjekket både bryterne og rommene.
Ingen tilstede.
Så skulle jeg lære opp en mann på ca 40 år som også har tjenestegjort i
FN. En stødig mann som ikke var mørkeredd. Jeg lærte ham opp og på hans
siste vakt under opplæring så ringte denne mannen til meg og ba om å
bli hentet. Han fortalte aldri hva som skjedde, men sa at dette var
ikke en jobb for ham og at han ikke ville ha den. Dette var en kjedelig
tid. Ett eller annet skremte alle som jeg skulle ha til opplæring som
vekter på denne fabrikken. På 2 1/2 måned lærte jeg åtte menn som alle
sa at de ikke villa ha jobben allikevel. Uten å gi meg noen som helst
god grunn.
Dusjen var nede i kjelleren. Det var en bunker og på gulvet var det
treplater som bråket litt når du gikk på dem. En kveld hadde jeg med
meg hund på jobb. Alarmen gikk i kjelleren og jeg tok med meg hunden
ned for å sjekke ut garderoben. Hunden oppførte seg brått veldig rart
og ble ivrig. Jeg kjenner hunden såpass godt at jeg merket forskjell i
oppførselen dens. Dette var ikke reaskjonsmønsteret han hadde når han
fikk teften av mennesker. Hunden var veldig urolig og jeg sendte den
inn i garderoben. der inne ble det både bråk som om noen løp over
gulvet og det ikke bare hundepoter.. Jeg har fått greie på senere at
"Lik-Leif" (som han ble kalt av jentene på systuen) var redd for
hunder. Uansett var det en merkelig hendelse.
Det begynte å danne seg et mønster i når alarmene gikk av og saker og
ting hendte. Annen hver uke fra tirsdag til og med lørdag var det
aktiviteter. Dette skjedde også på dagtid. De ansatte merket noe støtt
og stadig. rasling i nøkler og dører som åpnet seg. Det viste seg også at
det var av denne grunn at designerne ikke ville jobbe overtid heller.
Damene på systuen fikk meg til å tenne lyset for dem om morgenen og
starte agrigatet som var inne i et annet rom. Dit turte de ikke å gå.
Det hadde i tillegg øket i aktiviteter våren etter hans død og gjennom
hele sommeren ble det verre og verre. Også foreldrene hans hjemme ble
plaget av bråk og lyder i huset sitt i de samme tidsperiodene. Til
slutt var det en dame som heter Bente som fikk tak i en prest fra
vestlandet som skulle hjelpe dem. Han ba dem om å si høyt ut i rommet
når de merket nærvær at "Leif! Gå mot lyset". Men jeg syntes det var
for dumt å si slikt ut i ingenting. Gå å snakke med meg selv liksom. Så
det gjorde jeg ikke og ikke hadde det noen virkning heller at noen
gjorde det. Til slutt kom presten over og besøkte foreldrene og var der
i et par dager i den aktive perioden.
Etter hans besøk har det blitt helt rolig igjen. Ingen uforklarlige
hendelser og nå har folk begynt å jobbe kvelder igjen. Jeg er fremdeles
skeptisk til om det finnes spøkelser, men jeg har nå opplevd det jeg
har og kan jo ikke nekte for det. Jeg har ikke blitt mørkeredd og har
ikke problemer med å gå rundene mine hvor det enn skulle være."