Søvnløse
netter
Hei
alle paranormale venner! Jeg er ny her og vil gjerne fortelle en Historie om
det som har skjedd i huset mitt i den tiden som var
Vi bodde i byen
fra jeg ble født og når jeg kom opp i 13 års alderen så flyttet vi bort fra
byen og ut på landet. Jeg og mamma hadde netopp kjøpt en fint gammelt hus vi
ville pusse opp og bli fornøyd med, Men etter noen måneder slet jeg veldig
mye om natten. Jeg fikk ikke sove akkurat som jeg hadde blitt slått på en
bryter der det står: Får ikke lov til og sove.
Jeg var redd hver
natt og kikket ut i rommet mitt, Men jeg visste ikke hva jeg var redd for.
Jeg ble trøttere
på skolen og jeg følgte ikke med i timene og noen måneder senere med
søvnløse netter. Fikk jeg høre noen som slo av og på lyset på rommet mitt,
Det er en gammeldags bryter som er rundog som du trykker opp og ned. Jeg ble
redd igjen og bestemte meg for og ikke gjøre noen for jeg visste ikke hva
jeg ville se, senere den kvelden hørte jeg noen/noe som rotet på rommet mitt
og jeg ble livredd så jeg sente en melding til mamma som lå på det andre
rommet. Jeg har 2 rom så dere ikke tar feil av rommene, Mamma kom og hun så
ingenting og hun dro igjen. Jeg greide endelig og sovne og neste dag
fortalte jeg mamma alt det som skjedde, da fortalte mamma at hun hadde hørt
noen snakek i stuen våres om sommeren, men hun brydde seg ikke noe om det.
Mamma likte ikke
at jeg ble plaget av noe vi ikke visste hva var så vi tok kontakt med en
synsk dame som kunne hjelpe oss. Hun kom senere den uken og kjente at det
var noe der, hun brukte hånden sin i alle rommene og kjente etter om det var
noe energi der. Senere fant hun det og da dro vi ned til stuen og hun hadde
faktisk fått informasjon fra de personene som gikk igjen og at de var 5 stk
og 1 katt faktisk. Hun sa også at 1 av de 5 personene var en mann som var en
liten don juan og han likte mamma. Mamma syntes bare det var artig og brydde
seg ikke så mye, damen sa at hun skulle føre de personene og katten gjennom
døren til "den andre verdenen" eller "lyset".
Hun sa senere at
hun fikk de vekk og allt var bra, om det ikke var bra etter noen uker skulle
vi ta kontakt igjen. Etter noen uker så tok vi kontakt igjen og fortalte at
alt var bra, jeg hadde sovet godt og mamma hadde det som vanlig. Jeg ble
veldig lettet etter at de dro og vi tenkte ikke mer på det.
På en måte savner jeg at de er borte siden det hadde vært veldig facinerende
og finne mer ut om de og faktisk prøve og få kontakt på en vanlig måte.
Stefan
Iversen

Tilbake