Hjemsøkt
Fra jeg var 2 år til jeg var 4år bodde jeg i et hus der det skjedde
en del spesielle ting. Selv om jeg var liten så husker jeg hvordan
huset så ut inni og en del av tingene som skjedde. Resten har moren
min fortalt meg.
Dette huset er ikke så veldig gammelt, det ble bygd i 1958, og er
altså nå 49år gammelt. Så det er vel ikke akkurat det typiske
"spøkelses huset", men så trenger ikke hus å være eldgamle kråkeslott
for å ha spøkelser. Dessuten finns det mange slags spøkelser, som
ånder, gjenferd, poltergaist eller bare dårlig energi. Hva som var i
dette huset aner vi ikke. Vi kan rett og slett ikke forklare
fenomenene som herjet huset.
Det jeg husker best er at vi satt i stua da sofaputene begynte å
bølge bortover. Dette var en skaisofa med puter som var sydd fast, så
ingenting kunne være under dem og forårsake bølgingen med å vandre
frem og tilbake. For at broren min og jeg ikke skulle bli redde sa
moren min at det var mus som var under putene. Dermed la vi ost under
sofaen til dem.
Vi hadde en kassettspiller og broren min som er fire år eldre enn meg
husker at barnekassetten med eventyr plutselig begynte å spille noe
helt annet enn det som var på den. Det den spilte var Chris deBurgh
med Lady in Red.
Vi hørte også lyder i huset, som stoler som velter uten at de gjør
det og skritt som går igjennom rom. Men den merkeligste lyden var en
knirkelyd som gikk i fra den ene veggen, til taket igjennom rommet og
til den andre veggen. Knirkelyder er jo vanlig i hus, men dette var
et murhus… Flere folk kommenterte denne merkelige knirkelyden.
Men det var ikke bare slike uskyldige ting vi opplevde. Det skjedde
ekle ting også. Som da vi kom hjem i fra byen og fant noe som lignet
blod over hele kjøkkenet. Moren min hadde venner med seg og alle
sjekket hele huset. Alle vinduer og dører var lukket og låst og alle
dyrene var ute. Ingen kan ha kommet seg inn i huset og gjort det.
Allikevel var dette som lignet på blod overalt på kjøkkenet; på
gulvet, veggene og i taket. Moren min prøvde å vaske det bort, men
hun måtte male over mye av det.
Noe annet ekkelt som moren min opplevde var en gang hun satt
barnevakt for en toåring. Han hadde ofte vært hos oss og sov i andre
etasje på hennes soverom. Hun og ei venninne satt nede i stua. De
hørte at han stod opp og gikk i gangen bort til trappa. Der ropte han
på moren min som han pleide å gjøre. Hun gikk opp, men han var ikke
der. Så hun gikk bort til soverommet, men hun klarte ikke å åpne
døra. Desperat prøvde hun å åpne døra, men det var som om noen stod
på den andre siden og holdt døra igjen. Til slutt klarte hun å presse
døra opp, men ble slengt tilbake. Fortvilet prøvde hun igjen å åpne
døra, og denne gangen gikk den opp. På soverommet sov guttungen og
alt var rolig. Etterpå la hun merke til at hun hadde et stort
blåmerke på halsen, som om noen hadde slått henne da hun ble slengt
tilbake.
Men dette spøkelset gjorde ikke bare ekle ting. En gang var det
varslet orkan til byen og alle måtte sørge for å ha alt lukket.
Dessverre hadde vi et vindu på soverommet som ikke kunne lukkes fordi
det hadde trukket vann. Flere sterke menn prøvde å lukke det, men til
ingen nytte. Så moren min bandt det fast med et tau så det ikke
skulle slå seg i stykker i orkanen. Natten gikk og da hun våknet lå
tauet pent rullet sammen på gulvet og vinduet var lukket. Så
spøkelset vårt kunne være hyggelig til tider.
Dagen vi flyttet så knakk flaggstanga vår i tre deler i det vi skulle
til å kjøre med det siste flyttelasset. Litt av en avskjedsgave….
jeg vet ikke om det fremdeles spøker i huset, men det har hatt endel
eiere siden vi solgte det.