Hjemsøkt av Iversen
Jeg var 12 år da dette her skjedde 1 gangen, jeg hadde vært på sommerleir på en øy ved byen holmestrand.
jeg hadde gledet meg til denne sommeren veldig lenge og dette var 1 gangen jeg skulle på sommerleir.
Etter noen dager på leiren så kom dagen noen av oss kanskje hadde ventet på?
natten før denne dagen hadde en av de som jobbet der med navn Gunnar fortalt om en mann som het Iversen
som bodde i et rødt gammelt hus noen minutter fra det stedet vi var. han fortalte det at han bodde der helt alene sammen med to kråker.
en dag da han satt i gyngestolen sin på loftet døde han, sånn helt plutselig. det er skikkelig rart og tenke på.
så da dagen kom fulgte de som ville etter Gunnar som hadde fått tak i nøkkelen til det huset da vi kom ditt fikk
jeg grøsninger følte at det ble uggent og små kalt ute. huset var omringet av skog mange høye og tette trær.
vi gikk noen runder rundt huset og det var noe som ikke stemte. så gikk vi inn.
det var korslig sted det var ikke det men det var akkurat som om Iversen var der.
som om han viste at vi kom. jeg spurte Gunnar om han var her. og han svarte det at ja han er her.
Først så trodde jeg han bare tullet for og få meg redd. så gikk vi opp på loftet da jeg så det jeg egentlig ikke ville se.
stolen han døde i stod på akkurat samme sted som den stod da han levde.
det var ikke så mye lys som kom igjennom vinduet der men det lyset som var der var nok til og se at det ikke var noen andre enn oss få som var der inne,
plutselig hører vi at stolen begynner og gynge, ble små redd jeg. det må jeg ærlig innrømme så jeg fortet meg ut av det rommet.
så gikk di som ville ned i kjelleren, jeg var en av de. rommet der nede var ikke så stort.
veggene var av steiner. borte i et hjørne lengst unna trappa var det er hull i veggen.
ikke så stort men sånn akkurat passe sånn at man kunne putte hånda inn i den.
jeg var litt skeptisk til det men jeg tok mot til meg og prøvde . skulle ikke gjort det.
bak den veggen var et bare jord for det var under bakken men det kunne virke som om det var en liten hule under der.
da jeg tok hånda inn fikk jeg frysninger for det var akkurat som om det var en hånd som tok tak i armen min og prøvde og dra meg inn i hullet
jeg fikk panikk og prøvde og få armen ut igjen med det var akkurat som om den ikke ville ut. etter den dagen der har jeg ikke vært der mer ikke i det huset .
er enda engstelig..
Lise